|
Praktiske opplysninger
Av Cathrine Østervold Monté Travritt, eller Montè som det også kalles i Norge, kommer opprinnelig fra Frankrike. Franskmennene har arrangert disse løpene i mange mange år og sporten er nå blitt nesten like populær som vanlig travløp. I Norge har det tidligere blitt drevet med uorganiserte former for Montè på lokalkjøringer og lignende. Nå er montè et satsningsområde fra Det Norske Travselskap (DNT), og det har vært arrangert montèløp med totalisator (spill) siden år 2000. Hovedforskjellen mellom travritt og vanlige travløp, er at i Montè konkurrer hesten under rytter. Dvs. at rytteren sitter på ryggen til hesten. Startmetoder og distanser er de samme som i vanlige travløp. ![]() Lisens For å kunne delta i slike løp, må rytteren være 16 år og gjennomføre et lisenskurs som består av teori og praksis. Etter endt kurs må rytter gjennomføre en skriftlig eksamen og to prøveløp for å vise sine kunnskaper. Det må også sendes inn legeattest og forslag til konkurranse drakt. Blir disse godkjent, får rytteren tildelt ett lisens nr og kan starte travritt med totalisator. Minimums vekt på rytteren er satt til 65 kilo med sal, bekledning og annet utstyr. En bestemmelse som er satt på bakgrunn av at man ønsker at alle skal kunne delta uavhengig av vekt. Vekt under dette kan kompen- seres med eksempelvis tyngre sal eller ulike blyvekter. De tre første over mål blir kontrollveiet, og blir diskvalifisert dersom minstevekten ikke oppfylles. Tidskrav For at hesten skal kunne starte travritt, må den godkjennes i et prøveløp. Dette for å vise at den er ridbar, kan trave reint og kan løpe under et visst tidskrav. Kravet for varmblods er satt til1.32 for hester på fire år og 1.29 for hester over fire år. Kaldblodshester over fem år må gå 1.48. Grunnen til at nedre aldersgrense på hesten er hevet i forhold til vanlige travløp (der hestene har lov å starte fra de er to år.), er at det er en helt annen belastning for hesten å trave med rytter på ryggen. Det er derfor viktig at hesten er godt utviklet før den startes i slike løp. Utstyr For best mulig sikkerhet er det påbudt med hjelm sikkerhetsvest og sikkerhetsstigbøyler. Det finnes mye å velge mellom på markedet. Det viktigste er å tenke på hvilke produkter som best mulig ivaretar sikkerheten dersom uhellet skulle være ute. ![]() ![]() Sikkerhetsbøyler fra Skoies Sikkerhetsvest fra Øvrevoll Hesteutstyr Rytterens bekledning i løpet er også viktig. I tillegg tilegen draktt som må være godkjent av DNT, må rytteren ha hvite bukser og svarte sko/støvler. Noen velger ridestøvler, andre sko og leggchaps. Det er også en stor fordel å ri med briller som beskytter mot steinsprut. Når det gjelder utstyr til hesten, er det ikke påbudt med sjekk slik mange tror. Det er derimot påbudt med halereim dersom man velger å ri med sjekk. Det finnes også regler for hvilke type bitt som er lov å ri med. Nærmere informasjon om dette finnes i DNT sitt reglement. Etter hvert som travritt sporten har vokst i Norge og man har fått gjort seg erfaringer, er det kommet større utvalg av utstyr til både hest og rytter. En riktig sal er viktig for at hesten skal ha det komfortabelt og kunne yte opp mot sitt beste i løp. Det er derfor laget egne saler som er beregnet til nettopp travritt. Disse salene veier lite og er konstruert slik at den ligger litt lengre bak og dermed gir hesten større skulderfrihet. Dette gjør også til at hesten får mindre belastning på frembeina. ![]() Trenings galoppsal fra Øvrevoll Hesteutstyr ![]() Montésal fra Hestesport-Centeret ![]() Montétøyler fra travutstyr.no Ridemåter Det finnes en rekke ridemåter innenfor sporten. Noen rir lett, andre står og noen velger en jockey lignende sits. Hvilken sits som er å foretrekke, varier fra rytter til rytter. Enkelte hester blir lett påvirket av balansepunktet til rytteren, andre traver klokkereint uansett hvordan man velger å sitte. Det er viktig å lytte til hesten og la den fortelle deg hvilken ridemåte som passer den best. Rekruttering. Travritt sporten trenger flere godkjente hester og ryttere! For få meldte hester har gjort til at flere montèløp i landet har gått ut. I Sverige har sporten virkelig slått an, noe som vi håper den også skal gjøre i Norge på sikt. Det finnes mange eksempler på hester som presterer dårlig i vanlige travløp, men tenner til og gjør det skikkelig bra i montè. Ønsker du å ta lisensen, har spørsmål om sporten eller tenker på å godkjenne din hest til travritt? Ta kontakt med nærmeste travbane for mer informasjon. De kan fortelle deg når neste lisens kurs avholdes og hvilke ryttere som har lisens og kan godkjenne din hest. |




















Vinner RappfotsÆresløp 2006